Romanske buer
Inni den veldige romanske kirken stod turistene tett
i halvmørket.
Hvelv etter hvelv gapende og intet overblikk.
Noen lysflammer blafret.
Noen lysflammer blafret.
En engel uten ansikt omfavnet meg
og hvisket gjennom hele kroppen:
og hvisket gjennom hele kroppen:
“Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt!
Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig.
Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være.”
Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig.
Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være.”
Jeg var blind av tårer
og ble skubbet ut på den solglødende piazzaen
sammen med Mr. og Mrs.Jones, Herr Tanaka
og Signora Sabatini
og inni dem alle åpnet seg hvelv etter hvelv uendelig.
Tomas Transtömer, oversatt av Jan Erik Vold
Jeg var på en middag med jobben på fredag, og da var det en som leste dette diktet. Synes det var så fint! Tomas Transtömer vant jo forresten også Nobels litteraturpris i år, som sikkert mange vet.
Ha en fin mandag!
jeg likte det :):)
SvarSlett