JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster…
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
nydelig dikt.
SvarSletthan har virkelig greid å få det ned i ord!
har hatt skjønn helg her også (som du kanskje så i sist innlegg)
håper sommerværet fortsetter. det er oss vel unt,ikke sant?
fin uke til deg!
beste hilsner fra
Åpent hus